Fra Ytre til Indre på årets jomfrutur

Mange har et forhold til uttrykket "Vårens vakreste eventyr."  Og de fleste som assosierer noe med uttrykket, tenker først og fremst på den årvisse Holmenkollstafetten. Som vitterlig finner sted om våren.
For meg har imidlertid vårens vakreste eventyr i mange år vært turklassikeren Enebakk Rundt. Et 83 km langt sykkelritt i naturskjønne omgivelser fra by til land, som alltid har gått av stabelen på selveste 1.mai. Rittet ha vært arrangert ikke mindre enn 49 ganger, og Richie The Cat har fullført 10 av dem.

Min sykkelvenn Erling, som fikk en åpning for litt luft i luggen mellom alle bleieskiftene, hang seg på årets første ordentlige tur, en lite strekk på drøye seks mil som begynte i Lørenskog nord for Oslo, og endte i Ski, syd for Oslo. Før vi kom så langt, hadde vi også rukket en sving innom gamle Østfold fylke, der det hadde oppstått en helt ny kommune med det megetsigende navnet Indre Østfold.

Vi koblet oss tidlig inn på den velkjente traséen til Enebakk Rundt, etter først å ha foretatt en liten sving innom nye Lillestrøm kommune, resultatet av en sammenslåing som endelig hadde gitt byen Lillestrøm en "egen" kommune.

Det var en ganske kjølig formiddag, til tross for at sola så vidt var oppe og sa hei. Kun et lite snev av vår kunne fornemmes i lufta, men det var behagelig lite biltrafikk langs vegen.
Turen gikk med rolige tråkk, først gjennom Rælingen kommune, kjent for folk som for eksempel slalåmkjøreren Henrik Kristoffersen, fotballspilleren Kristoffer Ajer, og radioprofilen Ida Fladen.

Øyern er en del av Glommavassdraget.

Vakre Øyeren, Norges niende største innsjø, åpenbarte seg etter hvert, og lå der og blinket til venstre for oss, hele veien sydover, helt til vi dreide mer vestlig, passerte legendariske og for lengst nedlagte Sibylla kro, og ankom Ytre Enebakk, et av tre tettsteder i Enebakk kommune. Det morsomste med dén kommunen, er kanskje at de har en gammel trolldomsurt i kommunevåpenet, nemlig firblad.

Høyt henger det, men surt?

Ved Ytre Enebakk deler veiene seg, den ene går mot Oslo, den andre videre sydover, retning Moss. Og det var den retningen vi skulle. I hele 3 kilometer. Fra Ytre til Indre på et blunk, altså. Plutselig kunne vi nemlig stige av i et jomfruelig og gråbrunt kulturlandskap og stå og beskue det riktig så høythengende, nye skiltet til Indre Østfold.  Kommunen er en sammenslåing av hele 5 tidligere Østfold-kommuner, og administrasjonsenteret ligger i Askim, men der hadde vi vært før. Dermed var det bare å si sayonara til Indre Østfold og Ytre Enfold og hva det heter alt sammen nedover der, og komme seg videre til Ski stasjon i gamle Akershus fylke, for en aldri så liten togreise tilbake mot hovedstaden.

Ski var også egen kommune fram til årsskiftet må vite, men etter sammenslåing med Oppegård, fikk den navnet Nordre Follo. Dermed fikk vi krysset av den og. Resten er historie. Men det er vel litt rart at Ski, en stasjonsby med nesten 20.000 innbyggere og et sentralt knutepunkt på Østfoldbanen, velger å si fra seg kommunenavnet til regionen den ligger i....Eller hur?
Straks ny tur!

Ny kommune fra i år. Ski + Oppegård = sant