Fra Fjell til Fjord

Det er rart dette med kommunenavn, og tidvis ganske morsomt. Kommunevåpen kan også være morsomt. Særlig det de har fått seg i "nye" Volda, det har fått mye omtale på grunn av sin smukke utforming. Om man kan driste seg til å si det.

Men altså, kommunenavn. Fjell het det inntil nylig på Sotra utenfor Bergen, og Fjord heter det plutselig i indre Romsdal.
Når solen skinner i Baillbyen på Nordvestlandet ligger omsider muligheten åpen for å prøve å sykle dithen, til Fjord. Gjennom en undersjøisk tunnel med buss, over to "fjell", en 40 minutters fergetur pluss drøye 11 mils sykling var alt som skulle til.
Turen ble første gang kjørt under Tour of Møre og Romsdal i 2015, du kan lese om det HER.

Freikollen, fortsatt snødekt, titter opp der under dallblå himmel. Vi venter på bussen etter de første 18 kilometerne.

De første 18 kilometerne fram til munningen av Freifjordtunnelen, gikk i 7 grader og skyfri himmel.
Bussen kom da den skulle og The Cat kunne ferdig befordret legge i vei over Gjemnesbrua på andre siden, og følge gamleveien mot Batnfjord, et riktig så idyllisk stykke vei.

Det var her han dukket opp, Finnmarkingen fra Vadsø. Han Frank. (Yes, googlet deg Frankie.) Han kom smygende på bakfra, og som seg hør og bør når to sjeler fortapt i den samme lidenskapen møtes på en nesten øde landevei, ble det til av vi slo følge bortigjønna, som de sier langt nordpå.

Så ble det noen utlegninger om syklingens terapeutiske egenskaper, og her er det jo selvsagt lett å konkludere i solskinn langs stille fjord ledsaget av snødekte fjelltopper.
Frankie, som hadde nådd pensjonsalder, var ikke snauere enn at han hadde syklet Trondheim-Oslo 15 ganger, og i fjor hadde han foretatt den ikke helt unnselige sykkelturen Tingvoll-Vadsø, og selvsagt kommet i avisa for bragden.
Vi drodlet om stort og smått, også om det store spørsmålet knott versus mygg der oppe i høye nord, i og med at Richie snart er på vei dit. Konklusjonen fra ekspertisen var at myggen nærmest er helt grei, den er folk der oppe så vant med at de knapt legger merke til den. Men knotten, forrettet han Frank fra sykkelsetet, ja den er "heilt djævelsk" , for den "eter seg inn over alt".
Hmmm..., her er det bare å glede seg.

The Cat skulle som nevnt over to fjell for å nå dagens mål. Først ut: "Fjellovergangen" Fursetfjellet, hele 250 m.o.h,, som på sett og vis markerer overgangen mellom Romsdal og Nordmøre.
En sykkelbakke så tam at det bare er å ta med bestemor på tur, til tross for at toppen er et yndet utfartssted for langrenns-entusiaster på vinterstid.

Ja, det er i slutten av mai, men fjellet er fortsatt hvitt. Helt hvitt!

Litt hissigere, men fortsatt godt innafor "behagelig", var neste stigning: Ørskogfjellet. Som har eget skisenter og kunne varte opp med 40 cm snø, selv i andre halvdel av mai.
Og ikke minst: Fjellstova på toppen. Fortsatt drevet av samme  nederlenderen som i 2015, og fortsatt med en riktig god kopp kaffe på menyen.

Alltid verdt en stopp på Ørskogfjellet.

Før dén stigningen var det fergetur fra Molde til Vestnes, helt uten svele, men til gjengjeld med en stopp innom Vestnes sentrum, der det selvsagt ble sendt en varm tanke til Vestnes' store sønn, han Steinar Brun Mjelve. En god kompis som jeg ikke får sett nok, og som jeg kaller Vestnes' store sønn fordi jeg ikke kjenner noen andre derfra, og fordi han i min verden uansett vil være det.

Upåklagelig utsikt fra Vestnes..

Nedoverfarten fra fjellet var selvsagt euforisk, som nedoverfarter flest, og en stund etter å ha tatt av E39 utover mot tettstedet Stordal innerst i Storfjorden, sto plutselig skiltet der, rett etter den 1,1 km lange Viset-tunnelen. To kommuner som sluttet på "dal" (Norddal og Stordal) hadde funnet ut at de skulle hete "fjord" i stedet, her var beviset.

Trillemila tilbake til Sjøholt, kommunesenteret i nedlagte Ørskog kommune, ble en mjuk foreteelse. Akkurat som ekspressbussen som etter hvert fraktet "katten" tilbake til utgangspunktet i Baillbyen. Også kjent som Kristiansund.

Fra fjell.....

......til Fjord.