Alt på en gang

Det var en sånn dag. Litt skyfri himmel, litt regn, litt hav, litt vidde, litt motvind, litt medvind, litt fjell, litt badestrand. Litt sliten, litt glad. Alt i løpet av 5 timer.

Er ankommet beskjedne Båtsfjord med sine drøye 2000 innbyggere, selvtitulert som "Norges fiskerihovedstad", og da må man vel kunne si at det ikke er noe å si på selvbildet.
Ble hentet av Hurtigruta i går kveld, for anledningen MS Richard With.
Richard ombord i Richard, der altså.
Gikk av igjen etter ett stopp, i Berlevåg, og har etter en god natts søvn tilbakelagt en småtøff etappe på 98 kilometer, som ble 8 km lenger enn strengt tatt nødvendig da syklisten måtte ta en sving retning Tana oppe på fjellet, bare for å "hente" kommuneskiltet til Berlevåg. 

"Torget" i Berlevåg hjelper til med retningssansen.

Sjekket inn i går hos sveitseren Dieter, som egentlig er blitt nordmann etter mange, mange år her oppe. Han er litt av en historie, altså. På 80-tallet gjennomførte han og kjæresten en 2 år lang livsreise som førte dem til alt fra sentral-Afrika til Finnmark - på to motorsykler, der den ene utrolig nok var en liten 125 kubikker. Som det nå enn var, da de ankom Berlevåg, forelsket de seg hodestups i stedet, overvintret, og returnerte et par å senere, for å bosette seg for godt. Siden den gang har Dieter og hans bedre halvdel drevet Berlevåg hotell og camping, og du kan lese mer om dem her. 

For å bli kalt "Tettsted" i Norge, må en ha over 1000 innbyggere, og slik er det at Berlevåg, så vidt over grensa, har fått status som fastlands-Norges nordligste tettsted. Ellers var det, som et ekko av den meste kjente norske filmen i 2001, lett å bli heftig begeistret av været i morges, det var blitt noen grader varmere, og solen skinte fra klar, blå himmel.

Playa del Berlevåg. Men få parasoller. 

Det gikk fint bortetter vegen i over fire mil, langs sjøen med sydenstrender på rekke og rad som vakkert motiv å hvile øynene på, og med små, søte klynger av fjellsmelle langs vegkantene.

Fjellsmella klorer seg fast
i arktisk miljø. 

Mye bedre enn kjeftesmelle, selvsagt, men da bakkene begynte etter det lille fiskeværet Kongsfjord, kom skyene snikende og vinden tok seg opp, motvinden altså.
Det var ikke bratt oppover mot fjellets topp, men det var langt og seigt, og etter hvert kom også regnet, og the Cat lurte et øyeblikk hvordan dette skulle gå, da regntøyet var begravet aller lengst ned i sykkelveska.

Ikke helt sommer ennå på
Båtsfjordfjellet. 

Heldigvis greide jeg på sett og vis å sykle ut av de verste bygene, og da etappens andre summit ble nådd, det tøffe Båtsfjordfjellet, regnet det bare lett mens sola prøvde å bryte gjennom skylaget igjen. Solregn, med andre ord. Alt på en gang. 
Vel over toppen var det meste gjort for i dag, med endret kurs, nå mot nordøst, var motvind snudd til medvind, og det var bare å nyte de 23 siste kilometerne som endte nede ved sjøen igjen, i Båtsfjord.

Ankommet 'hovedstaden". 

Her er de veldig stolte av det hele 85 kvm store glassmaleriet i kirka si, men de har også grunn til å være stolte av seibiffen de serverer på kafeen til etablissementet Båtsfjord Brygge. Nå har aldri sei vært den fiskeglade kattens storfavoritt, men den biffen tok kaka, for å bruke et litt malplassert uttrykk. Som det kanskje går an å bruke likevel, når man føler seg litt kake.

Det nærmer seg sakte en form for avslutning, men først gjelder disse to byene Vardø og Vadsø på Varangerhalvøya. Funderer på å bli i Båtsfjord helt til natt til lørdag, ta Hurtigruta videre og nattsykle fra Vardø. Eller ta bussen til Varangerbotn grytidlig i morgen og sykle 114 km motsatt vei.
Det blir enten å risikere søvnløse 36 timer, eller trosse b-menneskets innerste instinkter, og da er det kanskje best å gjøre noe man vanligvis aldri gjør: Å stole på meteorologene.
Greier de å melde riktig vindretning i morgen, tro?

Tørrfisken henger til tørk i Kongsfjord

... men på fjellet vitner skiltene
om andre årstider.