Dette var toppen, altså

..... og det er mest ment bokstavelig. Sitter i Kjøllefjord i Lebesby kommune og ser tilbake på en spesiell søndag. St. Hans. Dagen da jeg syklet til og besøkte Nordkapplatået, Top of Europe som det ofte kalles, for første, og kan godt hende også siste, gang.

Honningsvåg, Norges nordligste by en lørdag kveld i sommervær, var preget av godt voksne, mest lokale mennesker, i festhumør. Den lokale puben vartet opp med intimkonsert i 'kulturlokalet" i 2.etasje, samt åpningstid til klokka 02, og var helt uten konkurranse.
Ingen av delene var aktuelle for The Cat, som hadde et søndagsprosjekt å fullføre som skulle vise seg å bli tøffere enn antatt, og i tillegg en båt å rekke.

Koselig i Honningsvåg. 

Jeg tuslet hjemover fra ølsmakingen tidlig, akkurat tidsnok til å registrere at det begynte å bli folksomt og det virket som ingen hadde hørt om "1 meters avstand"...

Turen fra Honningsvåg til North Cape og tilbake igjen er på ingen måte noen walk in the park, for å si det som det er. Strekningen er "bare" på snaue 7 mil, men 5 av dem krever nesten 1000 høydemeter, med en sint 3 km 9-graders bakke som rosinen i sykkelpølsa. Opp og ned og opp og ned og opp og ned, der altså, i laaaange, bratte bakker.

Magisk formiddag når man først har fått tåka under seg... 

Utsikten ei mil før 71 grader nord. 

Vel framme var det godt å være framme, men ikke så godt at man helt unngikk skuffelsen over at havtåka lå som et tjukt teppe over...... havet.
Okke som, man tenker at her er man på Europas nordligste punkt, men det er jo egentlig bare tull. Knivskjellodden like ved ligger "hele" 1,6 km lenger nord, og begge disse stedene ligger dessuten på ei øy, og har ingenting med fastlands-Europa å gjøre. Skal man besøke fastland-Europas nordligste punkt må man over på Nordkinnhalvøya, og legge ut på en 2,3 mil lang spasertur i tildels krevende terreng, til Kinnarodden. Det er en helt annen ballgame.
Så hva er hype'n med Nordkapplatået? Sannsynligvis infrastrukturen, med den flotte Nordkapphallen, som ligger der ute i ingenting, med suvenirbutikk, kinoen, kafeen og museet.
Sammen med det faktum at mange, sikkert veldig mange, tror de er på toppen av Europa. Og at det faktisk går an å kjøre ut til den 307 meter høye klippen, og "møtes for å dele opplevelsen av allmektig storhet og skjønnhet", som det heter i brosjyren.

Veldig eksotisk for turister...

... før man skjønner at det
er en total rip-off

Jeg var stressa for å ikke rekke tilbake i tide, innbakt litt sikkerhetsmargin, til min videre reisedate, Hurtigruta. Etter 50 minutter på platået, der jeg forøvrig fikk være fotograf for fire grepa karer fra Molde som akkurat hadde ankommet med bobil, var det bare å hive seg på sykkelen samme vei tilbake. Men først fotoshoot med moldenserne, nå sto de nemlig her med racersykler, og skulle til å starte på stuntet Nordkapp-Lindesnes. Først 4 stykker. Så racersykler. Så uten bagasje. Så følgebil. Ja, ja. Det er godt det er mange måter å gjøre det på. God tur, guys!

Turen tilbake for the Cat gikk greit, men han brente nok av mer krutt enn godt var, for å være på den sikre siden i forhold til avgangstiden til Hurtigruta.
Skipet lå lenge til kai for å få busset de sjøfarende turistene til og fra 71 grader nord, tre busser, det var de eneste jeg så denne dagen, pluss to bobiler. Tror nok det blir adskillig "verre".

Ved inngangen til skipet sto de klar med temperaturmåleren. Måleren blir satt not panna, og er du ikke altfor svett eller utenfor temperaturnormalen av andre grunner, får du gå ombord, i det som denne gang behørlige bar navnet M/S Finnmarken.
Dokumentasjon på forhåndskjøpt billett var de ikke interessert i, derimot må man legitimere seg, fylle uten en egenerklæring om at man ikke har noe som helst med Covid-19 å gjøre, og deretter får man et plastkort der det står ens eget navn, skipets navn, dato og strekning. Wow. Kortet er billetten, og sånt kan det fort bli samlemani av. Farlige greier, the Cat må være forsiktig med Hurtigruta!

I tillegg tilbys gratis kaffe straks man er ombord, og ett dekk opp står pent antrukkede besetningsmedlemmer bak et tombola-bord og selger rykende fersk eplekake med krem, og kakao til, til en helt ok pris. Samt en god konjakk, da, som dessverre var det eneste katten måtte avstå fra. Men man kan vel si så mye som at førsteinntrykket av Hurtigruta var rimelig bra.
Det må i den forbindelse også skrytes litt av den salige blandingen kakao og medbragt tørrfisksnacks, som katten endte opp med etter at eplekaka var fortært. Den blandingen må prøves, altså!

Så tilbake til Kjøllefjord. Veldig koselig velkomst. Tilbudt omvisning etter en time. Flott rom. Nydelig vær. Steinbit på menyen. More to follow.
Det går mot et par lettere dager, før det drar seg til igjen mot slutten av turen. Det er visst noe som heter "restitusjon". Kjøllefjord. Mehamn. Berlevåg. Rolige dager. Bare en liten 35-kilometers forflytning før torsdags morgen.. .

Mandag og tirsdag er bestemt bloggfrie. Men innen onsdag har det nok skjedd litt av hvert.
Er du med?

Nordkappplatået i formiddag

Kjøllefjord i ettermiddag.