Det skjedde klokka 04.50, på en forblåst, øde strekning mellom Vardø og Vadsø. Den vakreste, flotteste regnbue sto plutselig og spente seg ut rett foran meg, med skarpe, klare farger. Hvor mange ganger i løpet av et liv ser man en slik regnbue? Jeg måtte stoppe og forevige det. Overtroen forteller at det skal ligge ei krukke med gull ved regnbuens ende, voktet av en glefsende dverghund. Kanskje det er sant? Eller..... kanskje det går an å ønske seg noe når man ser regnbuen, som når man ser et stjerneskudd på nattehimmelen?
Jeg gjorde det.
For sikkerhets skyld.
Men selv om regnbuen var nydelig, lyver nok bildet, for dagens sykling var rett og slett forferdelig tung, nærmest et lite mareritt, til tross for at vegen var flat og het E75, og var Nasjonal Turistveg.
Riktig. Det ble et nytt, brutalt møte med nord-vesten, nå helt oppe i 15 meter pr sekund i kastene, og i tillegg tidvis ispedd regn. Å sykle mot en sånn vegg i over 7 mil, over endeløse, øde langstrekk uten særlig vegetasjon, der vinden får fritt spillerom, suger rett og slett all krafta ut av en, det kan bare ikke anbefales.
Det hjalp ikke at søyer og lam i anselig antall hang langs vegen, de var morgentrøtte og gadd ikke svare engang. Det hjalp ikke med den store reinflokken som krysset vegen rett forut, eller med havørna som seilte i lav høyde over asfalten rett forut, selv om akkurat dét var et magisk skue. Man forstår ikke hvor stor og majestetisk denne fuglen er før man ser den i lufta på nært hold, med utspente vinger, så nærme at man faktisk kan ha øyekontakt...
Nei, det var i det store og hele et sabla slit.
Jeg greide likevel å ankomme Vadsø til frokosttid, rimelig kald og ferdigkjørt, og selv om det tørka opp og lettet litt i været etter hvert, skjenker jeg i dag gjerne både en og to tanker til tropevarmen på Østlandet....
Jeg ble sluppet inn på MS Trollfjord i Båtsfjord like etter midnatt, med destinasjon Vardø, eller én stopp om man vil, etter å ha fått registrert en kroppstemperatur på 36 grader, de driver fortsatt og tar tempen på deg. Det var nå nærmest litt i underkant syntes jeg, men kanskje likevel ikke så rart etter å ha ventet på skipet ute i Båtsfjord i 20 minutter, i 7 sure og våte grader.
Fikk heldigvis beholde rommet av han Øyvind på Polar Hotell helt fritt hele dagen, helt til kl 23, og det var jeg svært takknemlig for, takk Øyvind, også for en lang og god prat, og god sommer!
Klokka 03.25 klappet Hurtigruta til kai i Vardø, og man kunne å begynne å sykle, etter en først å ha tatt en runde i den, dessverre akk så slitne byen, her ligger stagnasjonen og stirrer deg i hvitøyet. Vardø er både Finnmarks eldste fiskevær, Finnmarks eldste by og Norges østligste by. Rart å tenke på at man befinner seg så langt mot øst at man faktisk er bortenfor Kiev, hovedstaden i Ukraina.
 |
| Pomorhandel var illegal handel med russerne som oppsto på 1700-tallet. Nå har aktiviteten fått eget museum i Vardø. Dessverre stengt klokka 03.45... |
 |
| Ska' vi bær' båtan? Ja, vi skal visst det. |
Men var det én ting du absolutt ikke skulle være her oppe, så var det heks. På 1600-tallet brant man fortsatt folk på bålet i Norge, etter å ha "dømt" dem for hekseri. Hekseprosessene i Finnmark var helt ekstreme sammenlignet med resten av Norge og Europa. Det bodde 3000 mennesker her oppe, bare 0.8% av befolkningen, og av disse ble 91 stykker brent på bålet. Mange av dem fikk straffen fullbyrdet på Vardøhus festning, ingen steder var det verre enn nettopp her.
 |
| Ingen likvideringer på Vardøhus festning denne natta.. |
Richie the Cat unngikk både heksejakt og trolldomsanklager, men så greide han heller ikke å temme været og vinden.
Sykkelturen? Den er ferdig snakka. Drømmen var selvsagt en vakker tur i midnattssol, men det får bli en annen gang.
Likevel - jeg har gjort noe jeg aldri har gjort før, og sikkert aldri kommer til å gjøre igjen. Startet en sykkeltur klokka 03.30, uten å ha sovet først, og sykla syv og ei halv mil, mesteparten mot stiv kuling, og heller ikke få legge meg når jeg kommer fram.
Scandic Vadsø kunne imidlertid tilby varm kaffe og frokost i papirpose ved ankomst, litt off the record der, og ikke minst fikset de en svært tidlig innsjekk. I suite faktisk, her har de til og med badstu på rommet.
Jaja menn, tenk hva litt oppsparte bonuspoeng og litt ekstra gjestfrihet kan avstedkomme.
Badstua skal nok få forbli ubenyttet, men det skal ikke Mølla Bar og Spiseri rett over vegen her. Det er lørdag, og da er det ikke snakk om å få vann på mølla, her må noe annet i glasset.
I morgen skal det trilles 5 mil til Varangerbotn hvis kroppen vil, fortsatt i motvind, dog en litt snillere utgave.
Mandag er etter planen turens siste dag, en laaaang og tøff dag på sykkelen, tilbake til Kirkenes lufthavn, der det hele begynte.
 |
| At det kommer ei tung Hurtigrute og presser seg mot reiret to ganger i døgnet, bryr ikke denne damen seg om... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar